Sommerens overgangsvindu er alltid et hett tema før de store ligaene kjører i gang. Hvor vil Zlatan spille neste sesong? Hvilken spiss bør Arsenal rekruttere? Hvem ser ut til å få kontraktsforlengelser i Chelsea? De store overskriftene og de utallige ryktene faller tett som sensommerregn i den britiske tabloidpressen.
Når kan spilleroverganger skje?
For England og Premier League handler det om to tidsperioder eller overgangsvinduer:
- Pre-Season – fra 9. juni og fram til 31. august hvert år.
- Mid-Season – fra 1. januar og fram til 31. januar.
Men selv om overgangsvinduet i forsesongen formelt ikke åpnes før 9. juni kan overføringer mellom ligaklubber skje umiddelbart etter sesongens siste kampdato, vanligvis i mai måned. De fleste spillerovergangene kan dog ikke fullføres før 1. juli. Det er fordi kontrakten til de fleste spillerne vanligvis løper ut den 30. juni. Internasjonale spilleroverganger til Premier League kan ikke skje før overgangsvinduet åpner 9. juni. Utenfor disse etablerte overgangsvinduene kan klubbene kun skrive kontrakt med nye spillere under helt spesielle forhold eller krisesituasjoner. Vanligvis handler det her om et nødbehov for en keeper. I slike tilfeller kreves det en særskilt tillatelse fra det styrende organ, m.a.o. Premier League.
Slik foregår en spillerovergang – i 10 trinn
Mange av oss har sikkert spilt Football Manager, og der har vi gjort alt det viktige grunnarbeidet for å komme fram til at “dette er den beste spilleren”. Vi har speidet, sjekket statistikken, budsjettert og til slutt lagt inn et bud.
Når vi til slutt har gått gjennom alle disse trinnene mottar vi klubbens og spillerens krav. Og om alt da stemmer overens er overgangen klappet og klar… i spillet Fotball Manager, altså.
Virkeligheten er selvfølgelig annerledes og en god del mer komplisert. Vi har derfor satt sammen en guide som oppsummerer en spillerovergang i ti trinn:
1. Speiding
”Scouting” – eller speiding – i jakten på interessante spillere kan kanskje høres litt mystisk og spionaktig ut. Men dette er et utrolig viktig og helt avgjørende første skritt i prosessen. En vellykket spillerovergang er simpelthen totalt avhengig av at man har speidet etter, og funnet, den rette spilleren. Mer mystisk enn dette er det ikke.
Talentspeiding i fotball er i dag mer viktig, og mer avansert, enn noensinne. Tilstandene fra gamle dager da en trener stod på tribunen og vurderte spillere med magefølelse og instinkt finnes kanskje fremdeles i mindre ligaer og lavere divisjoner, men desidert ikke i Premier League. Nå for tiden har klubbene i Englands toppdivisjon i gjennomsnitt mellom 10-15 fulltidsansatte speidere – og flere av klubbene har langt større speidernettverk som strekker seg over hele kloden.
Akkurat som i amerikansk baseball, som var først ute med dette, benytter Premier League klubbene spesielle databaseapplikasjoner for å samle inn informasjon om spillere. Noen av de vanligste programmene er WyScout, Prozone og Scout7. De fungerer slik at når en kamp er ferdigspilt så lastes en komplett matchvideo opp, og en speider, trener, eller manager har tilgang til utrolige mengder spillerdata rett fra kontorstolen.
Noe som vi godt kan kalle ”sportsdiplomati” er også en viktig faktor i speiderarbeidet. Talentspeidere bruker nesten like mye tid på å samle informasjon utenfor fotballbanen som de gjør fra tribuneplass. De investerer utrolig mye tid i møter med spilleragenter og relasjonsbygging med spillernes familie og venner – alt for kunne ligge et skritt foran konkurrentene. Det er ikke tvil om at talentspeiding i dag er ekstremt intensivt og konkurransepreget.
2. Budet
Når den rette spilleren for klubben er identifisert er neste trinn selve overgangen – enten som spillerkjøp eller lån. Det kan kanskje virke som om denne delen av prosessen er ganske enkel og grei, men det er flere måter å gjøre dette på.
Det vanligste for en klubb som er på spillerjakt er at den legger inn et formelt bud på en spiller – noe som forresten fremdeles ofte skjer via telefax – og spillerens klubb vurderer dette budet opp mot den verdien de har satt på spilleren.
Det skjer også nesten like ofte at klubbene benytter seg av pålitelige agenter som representerer deres interesser – enten til å finne en spiller fra en annen klubb, eller en kjøper til en spiller de ikke lenger ønsker å ha i klubben.
Agentene fungerer som mellommenn for kjøpere og selgere, og de kan ofte få til overganger som kanskje ikke ville kunne ha skjedd uten deres engasjement.
3. Overtalingen
I Premier League sin ”grunnlov” står det helt klart at “en spiller som er under kontrakt kan ikke, direkte eller indirekte, ha kontakt med en annen klubb uten skriftlig tillatelse fra sin nåværende klubb”.
Kort sagt betyr dette at en spillerovergang alltid må starte med blanke ark og uten forpliktelser til en klubb.
Virkeligheten er selvsagt annerledes. Det er utrolig sjelden at et bud mottas uten at kjøperklubben har vært i kontakt med spillerens representanter for å undersøke om den aktuelle aktøren er interessert i å skifte klubb, og hva slags lønn spilleren vil kreve.
Slik fungerer dette spillet bak kulissene – noen ganger som reglene foreskriver, men oftest ikke. De viktigste elementene i en spillerovergang er således noe man har diskutert lenge før det oppstår enighet rundt en overgangssum mellom klubbene.
4. Forhandlingene
For alle oss som følger med på fotball i massemedia er det dagligdags å se overskrifter med klisjéaktige meldinger som “involvert i dype diskusjoner”, “innledende forhandlinger”, “pågående kontraktforhandlinger”, “personlige krav” – osv, osv, osv.
Disse formuleringene fremkaller bilder av mennesker – spillere, agenter, klubbledelse, managere – som sitter rundt et bord med bunkevis av papirer med store tall som de sender rundt til hverandre, mens de kommuniserer gjennom å riste på hodet og si noe slikt som at “legg til en null, og kom sterkere tilbake neste gang”.
Igjen er virkeligheten ganske annerledes.
Forhandlingsmøter er generelt korte, og begynner vanligvis med at en agent presenterer spillerens krav – noe som følges av at en klubbrepresentant (sportssjef eller klubbdirektør) kommuniserer klubbens syn på saker og ting.
Problemer som oppstår under forhandlingene handler selvfølgelig ofte om lønn, bonuser, eller overgangssummer – kombinert med personlige krav og sosiale aspekter.
Spillere overlater oftest forhandlingene til sine agenter, og er ganske langt borte fra selve forhandlingsbordet. Men, de har normalt et møte med den potensielle nye klubbens manager før avtalen går gjennom for å diskutere hvordan de vil passe inn i laget. Spillerne trenger strengt talt ikke engang gjøre det sistnevnte – men da tar de selvsagt en stor risiko.
5. Spillernes problem
I dag er det slik at ”makten” har flyttet fra klubben til spillerne. Det er egentlig ikke overraskende med tanke på hvor sterkt mediepresset er, særlig i England og rundt Premier League. Og det er ingen tvil om at det er spilleren som alltid har det siste og avgjørende ordet i en overgang.
Det er vel bare bra at det er slik, vil kanskje mange si. Tross alt er det spilleren det handler om – både på banen, og sosialt i et nytt miljø. En spiller må selvsagt tenke hardt og lenge på slike ting som hvor mye spilletid de vil få, om de må flytte langt og kanskje lære et nytt språk, om de i det hele tatt vil spille for sin nye manager, og om kontrakten er lang nok. Akkurat som alle oss andre vil profesjonelle fotballspillere føle seg trygge og sikret.
I tillegg kommer selvsagt de finansielle faktorene. Lønn spiller en stor rolle uansett hva slags jobb det handler om – og for profesjonelle fotballspillere på Premier League-nivå er lønnsnivået ofte astronomisk, en utvikling som bare ser ut til å fortsette.
Det som til slutt er avgjørende for en spiller er hvor sterk hans forhandlingsposisjon er. Hvis, for eksempel, han har spilt regelmessig uten skader så vil det koste mer for en klubb å kjøpe denne spilleren. Men, om han derimot har hatt en ujevn sesong og helt klart er på desperat jakt etter en ny klubb, så svekkes han i eventuelle forhandlinger.
Sannheten er også at ingen avgjørelser er åpenbare for profesjonelle fotballspillere. Karrieren kan være kort, så det handler om å vurdere alle faktorer og gjøre valg som er de rette for hver enkel spiller.
6. Agentene
Agenter blir ofte sett på som fotballens fiender, og i tillegg skal det ikke mange feilstegene til før en agent kan miste alt han har – både når det gjelder rykte, klienter og penger.
Men sannheten er at agenter spiller en viktig rolle i dagens fotball, spesielt når overgangsvinduet er åpent. Derfor er de ledende agentene høyt verdsatte av både spillere og klubber. Som nevnt tidligere kan agentene være effektive mellommenn for klubber som er på jakt etter de rette spillerne – eller for klubber som har spillere de ønsker å selge. Agentenes kontaktnett har utrolig verdi for alle klubbdirektører – fra de høyeste til de laveste divisjoner.
Agenter skal også, i hvert fall i teorien, sørge for at spillerne skal kunne konsentrere seg om fotball, uten å måtte bekymre seg for kontraktsforhandlinger og diskusjoner. En god agent skal være like mye mentor og rådgiver som en forhandler. Det vil alltid nytte seg i det lange løp når det gjelder relasjonen mellom agent og spiller.
I forrige sesong i Premier League passerte agentkostnadene 1,5 milliarder kroner – og det var hovedsakelig storklubber som Chelsea, Manchester United og Liverpool som var ansvarlige for dette beløpet.
7. Medienes rolle
Massemedia har et slags hat-og-kjærlighet forhold til overgangsvinduet. Media elsker spilleroverganger fordi lesernes interesse er så høy for nyheter som dette. Samtidig misliker media overgangsvinduet fordi det er så mange falske rykter og upålitelige kilder som kommer i veien for sanne, interessante spillernyheter.
Med jevne mellomrom får journalister tips om potensielle overføringer, ofte fra spillernes agenter. Men det er også utrolig mange andre kilder – alt fra taxisjåfører, til amatørfotografer som har observert spillere som tilsynelatende besøker en klubbs treningsfasiliteter.
8. Helsesjekk og arbeidstillatelse
Sluttfasen av en spillerovergang handler om praktiske, men viktige, ting som helse og arbeidstillatelse. Klubbenes medisinske undersøkelser av potensielle nye spillere er strenge og gjennomføres på treningsstudio. Noen lag utfører disse undersøkelsene på lokale private klinikker – og publiserer gjerne gode nyheter fra helsesjekken via klubbens egne mediekanaler.
Men dersom det nærmer seg seriestart må klubbene ofte ta en sjanse eller to i sine vurderinger. Det kan føre til at klubb og spiller kan bli enige om en kontraktsforlengelse selv om en spiller er på langtidsskadelisten.
Arbeidstillatelse er egentlig ikke så vanskelig å forstå. Denne kreves for alle spillere som er over 16 og som ikke kommer fra et land innen EU / EØS. Klubben som kjøper spilleren tar mer eller mindre ansvaret for å ”sponse” spilleren som ønsker å flytte til England. Et sertifikat som attesterer til dette utstedes av klubben, og sendes videre til Englands Football Association. Arbeidstillatelsen blir deretter godkjent av FA dersom spilleren har spilt i 75% av kampene for en topp-70 rangert nasjon i FIFA de siste to årene.
Dersom disse kravene ikke er oppfylt, vil en søknad om arbeidstillatelse avslås – med mindre det kan påvises at spilleren ikke kunne oppfylle kravene på grunn av skade. En klubb har rett til å overklage dersom deres første søknad ble avvist. Denne søknaden behandles av en komité som avgjør om spillerovergangen vil være positiv for Premier League, sportslig sett. Bare for noen år siden var dette tilfellet med Gabriel Paulista fra Brasil, som ønsket å flytte fra Villareal til Arsenal.
9. Det store dramet
Et spørsmål som ofte dukker opp før overgangsvinduet stenges er hvorfor så mange klubber venter til det kun er én time igjen. Vi husker f.eks. da Gareth Barry ble utlånt fra Manchester City til Everton, og satt og drakk kaffe i bilen mens han ventet på et endelig svar. Det skjer med stor hyppighet at viktige spilleroverganger finner sted i de aller siste timene før vinduet stenges – og da spesielt om sommeren.
Kanskje det ganske enkelt handler om drama, men trolig er det den psykologiske effekten som spilleroverganger kan ha for klubbene som er årsaken. De fleste klubbene planlegger overganger på best mulig måte, men når en spiller flytter på seg kan dette ofte ha ringvirkninger. I noen tilfeller kan to, tre eller flere overganger være avhengige av hverandre.
Det kan også være slik at panikk kan oppstå dersom en klubb sliter med skader eller spillere som ikke er i form til sesongstart – spesielt om denne klubben sloss om ligatittelen eller mot nedrykk. Risikoen for ikke å ”lagre” spillere når det gjenstår fire månedene av sesongen kan føles for stor. Derfor hører du noen ganger om “panikk kjøp” den aller siste dagen av overgangsvinduet.
En klubb som plutselig mister en sentral spiller i vinduets siste fase må handle raskt. Dette kan helt klart skape drama av ypperste klasse.
10. Deal’en er gjort!
Så er spillerovergangen endelig klar. Herlig!
Overgangssummen er bekreftet av alle parter – samt spillerens personlige betingelser. Alle medisinske undersøkelser er fullført og bestått. Alt som gjenstår nå er papirene som overleveres til administrasjonen i Premier League og FA.
… og selvsagt, helt til slutt, bildet av spilleren med et stort smil og med lagdrakten i hånden, ved siden av klubbdirektøren.
Såre enkelt, ikke sant?
